Gangen i en barnevernsak
Bekymringsmelding til barneverntjenesten
En barnevernsak begynner med at barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding. En bekymringsmelding kan sendes inn av alle, både av privatpersoner og offentlige myndigheter. Når barneverntjenesten har mottatt meldingen, skal de snarest og innen en uke gjennomgå meldingen og vurdere om den skal undersøkes nærmere (bvl. § 4-2). For at barneverntjenesten skal starte en undersøkelse må det foreligge «rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak» (bvl. § 4-3). Det er altså nok at det kun er en mulighet for at det er grunn til tiltak, terskelen er lav for at barneverntjenesten går inn i familien og undersøker nærmere.
Undersøkelse etter barnevernloven
En undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder (bvl. § 6-9). I særlige tilfeller kan fristen forlenges til seks måneder. Foreldre vil i undersøkelsesfasen bli kontaktet av barneverntjenesten og gjort kjent med innholdet i bekymringsmeldingen. Man har da rett til å få la seg bistå av advokat eller annen fullmektig (fvl. §12). Utgifter til advokat kan i noen tilfeller dekkes av barneverntjenesten eller av ordningen med fri rettshjelp.
Enkelte ganger kan det være hensiktsmessig å ha med advokat i møter med barneverntjenesten, andre ganger er dette ikke nødvendig. Dette kommer blant annet an på saken, samarbeidet mellom foreldrene og barnevernet og forhold ved foreldrene. En generell anbefaling er å ta kontakt med advokat dersom barneverntjenesten har startet undersøkelsessak, og så kan behovet for advokat i møter avtales nærmere fra gang til gang. Advokaten vil uansett følge opp saken fortløpende gjennom kontakt med barneverntjenesten og gjennom tilgang til sakens dokumenter.
I undersøkelsessaken vil barneverntjenesten hente inn opplysninger fra andre som har kjennskap til familien (bvl. § 6-4). Dette kan blant annet være skole, barnehage, helsestasjon, fastlege og politi. Opplysningene skal så langt det er mulig innhentes med samtykke fra foreldrene. Hvis foreldrene ikke samtykker og barneverntjenesten er bekymret for at det foreligger alvorlig omsorgssvikt, kan barneverntjenesten allikevel innhente informasjon fra offentlige myndigheter. Det er altså slik at hvorvidt barneverntjenesten kan få informasjon uten at foreldrene samtykker avhenger av hvor alvorlig bekymringen til barneverntjenesten er.
Barneverntjenesten vil som regel også komme på hjemmebesøk og ha samtaler med barnet i løpet av undersøkelsesperioden (bvl. § 4-3). Det kan også være aktuelt at barneverntjenesten gir oppdrag til en sakkyndig (psykolog eller psykiater) til å observere og nærmere vurdere forholdene i hjemmet.
Når en undersøkelse er avsluttet vil barneverntjenesten konkludere med hvordan saken skal følges opp videre. Saken kan avsluttes uten videre oppfølging fra barneverntjenesten, det kan bli anbefalt hjelpetiltak fra barneverntjenesten eller barneverntjenesten kan foreslå at omsorgen fratas foreldrene.
Hjelpetiltak
Barneverntjenesten kan dersom det er behov for det sette inn hjelpetiltak i familien (bvl. § 4-4). Dette kan for eksempel være støttekontakt, besøkshjem, veiledning til foreldrene eller økonomisk støtte. I hovedsak skjer dette med samtykke og i samarbeid med familien. I noen tilfeller kan man pålegge hjelpetiltak mot foreldrenes vilje. Da må barneverntjenesten foreslå det for fylkesnemnda. Fylkesnemnda vil da fatte et vedtak etter at både barneverntjenesten og foreldrene er hørt. Foreldrene er alltid representert av advokat i fylkesnemnda og utgiftene dekkes da av det offentlige.
Hvor lenge hjelpetiltak varer varierer fra sak til sak. I noen familier varer hjelpetiltak en kort periode, kun noen måneder. I andre familier pågår det i flere år. Hjelpetiltakene vil også kunne variere over tid, avhengig av hva slags hjelp og støtte familien trenger. Barneverntjenesten skal følge opp hvordan tiltakene fungerer og evaluere de jevnlig (bvl. § 4-5).
Omsorgsovertakelse
Dersom barneverntjenesten kommer til at det foreligger alvorlig omsorgssvikt og at situasjonen ikke kan bli bedre ved å sette i verk hjelpetiltak kan de foreslå at barnet får en ny omsorgssituasjon (bvl. § 4-12).
Dette er et svært alvorlig og inngripende tiltak, og det er fylkesnemnda som tar den endelige avgjørelsen. Foreldrene er da representert av advokat som har i oppgave å argumentere for foreldrenes syn på spørsmålet om omsorgsovertakelse. Også barneverntjenesten er representert av advokat i fylkesnemnda. Barneverntjeneste fører vitner som kan si noe om barnets omsorgssituasjon og også foreldrene kan føre vitner som kan styrke deres sak. Dersom fylkesnemnda kommer til at barnet skal flyttes fra familien blir det fastsatt et samvær mellom foreldre og barnet.
Vedtaket fra fylkesnemnda kan ankes videre til tingretten, dersom man ikke er enig i resultatet.
En barnevernsak kan ha andre forløp enn det som er beskrevet her. Det kan for eksempel være slik at barneverntjenesten er akutt bekymret for barnets liv og helse. De kan da akuttplassere barnet uten foreldrenes samtykke (bvl. § 4-6). Avgjørelsen om akuttplassering må godkjennes av fylkesnemnda innen 48 timer. Foreldrene kan så klage på vedtaket til fylkesnemnda. Også her er foreldrene representert av advokat på det offentliges bekostning.
Generelt er det slik at barneverntjenesten har stor makt og myndighet til å gjøre inngripende tiltak i en familie. For å sikre familiens rettigheter anbefaler vi at man tar kontakt med advokat når man kommer i kontakt med barneverntjenesten. Advokaten vil da sørge for fortløpende kontakt med barneverntjenesten, holde seg oppdatert på dokumenter som kommer inn i saken og informere foreldrene om deres rettigheter og gi råd underveis. Advokatfirmaet Steinsvik AS har lang erfaring med å bistå parter i barnevernsaker. Vi har også særlig kompetanse på området, da en av våre advokater har utdanning og erfaring både som advokat og barnevernspedagog.
Ved spørsmål om barnevernsaker svarer vi på din henvendelse kostnadsfritt og uten forpliktelser for deg innen 24 timer.